1. utgave
– 14.9.2004
Lenin
skrev for lenge siden om dette, men ville antagelig vært uenig i en del av det
som presenteres her. Vi lever i en tid med normoppløsning og mangel på verdier.
Alle ser at vi ikke kan fortsette på denne måten, men når det kommer til hva
som kan gjøres – så blir det full krig. I min verden har dette sin naturlige
forklaring. Jeg tror at folk innser at vi har en miljøkrise under oppseiling,
at forskjellene mellom rik og fattig ikke kan fortsette, at forbruk ikke er det
eneste saliggjørende osv. Derfor er følelsen og tanken der, men å gjøre noe med
det? Nei, det går ikke! Da spretter det frem uhyre sterke aktører som plutselig
føler seg truet, og som lever fett på status quo.
Likevel
blir jeg mer og mer overbevist ettersom livet skrider frem – at det er inne i
hver enkelt av oss at løsningen ligger. I stedet for Lenins
væpnede revolusjon, må vi ha en moralsk revolusjon. Jeg skulle gjerne hatt et
bedre ord, men det får gå. Min overbevisning går ut på at hvis jeg endrer meg,
blir det også lettere for andre å gjøre det. Antagelig er det like smittsomt
med god endringer som med dårlige. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre
litt. Kanskje er det ikke så mye som skal til før ballen begynner å rulle. På
vei mot et bedre samfunn… Håpet – det skal vi iallfall alltid holde levende!
Nedenfor
følger derfor mine normative forslag for en bedre verden:
Kamp mot de 4 store
I verden
i dag har vi fire store industrier som vi gjerne kunne vært foruten. Det er
våpen-, narkotika-, alkohol- og tobakksindustrien. Alle disse jobber mot livet,
og er kun interessert i å tjene penger. I vesten ligger nå tobakksindustrien
dårlig an, men nå er de på full fart inn i den fattige verden for å blodsuge
den før det er over. Disse fire tar millioner av liv hvert år. Livskvalitet
handler ikke om å ta liv av andre, eller ødelegge sitt eget! Hvor mange av de 4
store kan du boikotte?
Redusere forbruk
Vi er
alle forbrukere, men vi kan velge å forbruke mindre! Hva er det egentlig du
trenger? Hva er viktig for deg? I en tid der alt skal måles i kroner og øre, er
det vanskelig å verdsette regn i håret, kjærtegn fra andre, gress under nakne
føtter, en klem, knallblå himmel, nydelige solnedganger, hånd i hånd langs
sandstrand og fugler som kvitrer. Vi må aldri glemme at det beste i livet er
gratis!
Jobb mindre – lev mer!
Mange
klager over at de jobber for mye, at de ikke har tid. Leve må de vente med til
de blir pensjonister. Det kan vise seg å bli et lite klokt valg. Livet må leves
hver eneste dag! Ved å boikotte de 4 store og redusere forbruk kan de aller
fleste spare mange tusen kroner hver dag. Dette kan faktisk brukes til mer
fritid! Mer tid til hverandre! Mer tid til å verdsette ting som er gratis!
Fysisk aktivitet og kosthold
Når over 60% av befolkningen i USA er overvektig, og det nå er flere
overvektige enn underernærte – så sier det seg selv at ting må gjøres. Det er
på tide å leke mer i hverdagen – bli ”homo ludens”
(det lekende menneske). Når gikk du baklengs i trappene sist? Hoppet bortover
gågata? Sto på ett bein mens du ventet på bussen? All fysisk aktivitet gir
helsegevinst, men den første halve timen gir mest. Dermed må det være et
minimum at alle beveger seg en halv time hver dag. På kostholdsfronten kan det
også gjøres mye, men det er ikke så mye som skal til for å få stor
helsegevinst! Mer grønt, mindre kjøtt, mer fisk og mindre sukker. Fastfood og annen ferdigmat inneholder masse rart. Hvis du
tar tida tilake kan du nyte å lage maten. Nyte og
spise den. Ta deg tid. Kanskje kan du benytte deg av sjansen til å kutte ut noe
– og gi dette til noen som trenger det? Det bringer oss over til neste punkt:
Internasjonal solidaritet
Over en
milliard mennesker lever for under en dollar om dagen. I avsnittet over så vi
at det nå er flere overvektige enn underernærte. Hva med å droppe McDonalds, og heller sende de pengene du skulle brukt der
til en veldedig organisasjon? Våre penger rekker LANGT andre steder i verden.
Under TV-aksjonen reklamerte Redd Barna med at tre års skolegang for et barn
kan sikres for 268 kroner. Det betyr at ei helflaske billig vin hos oss er
ekvivalent med ett års skolegang for et barn et annet sted i verden. For de
aller fleste ville det være et enkelt valg å avstå denne flaska en gang
innimellom – eller hele tida. Kanskje blir det lettere hvis en lager en autogiro-avtale på det? Regn ut hvor mye du bruker på for
eksempel brus, McDonalds, tobakk, alkohol eller noe
annet – og gi dette fast til en veldedig organisasjon. Samtidig slutter du med
det! Da gjør du deg selv en tjeneste, samtidig som du hjelper andre! Det er
viktig at vi setter dette i system over tid, slik at det ikke blir bare
skippertak. De aller fleste ser jo at vi lever langt over evne i den rike delen
av verden…
Det lange ordet
Det
bringer oss over på det lange ordet: Universaliserbarhetsprinsippet. Det
stammer fra Arne Næss, og betyr at det du gjør – det skal også alle andre kunne
gjøre. Vi vet at vår livsstil er umulig for hele jordens befolkning. Det er
heller ikke ønskelig. Kanskje har vi faktisk noe å lære av andre? At for
eksempel Kina kommer etter oss når det gjelder bruk av bil har STOR betydning
for drivhuseffekten. Hvor mange høner tror du trengs for at alle kinesere skal
få egg til frokost på søndag? Eller hvor mye korn trengs for at kineserne skal
drikke like mye øl som tyskerne? Det lange ordet er vanskelig å skrive, men det
er enda vanskeligere i praksis. Jeg kjenner litt maktesløshet i forhold til
det, men tror likevel det er viktig med refleksjon rundt det.
Ta tryggheten tilbake
Flere og
flere er engstelige. Det er det penger i. Både for de 4 store, men også for
alle andre som kan selge oss trygghet og andre ting å tenke på… Vi lever
antagelig i en tryggere verden enn på lenge – likevel er vi overbevist om at
alle er ute etter oss. Jeg tror media og generelt forbrukersamfunnet har skylda
i dette – de vet hva som selger. Det må for så vidt vi også ta på oss skylda
for. Vi får jo det vi etterspør… Tilbud og etterspørsel går hånd i hånd i
markedsøkonomien. Dessverre viker spenningen ved frykten over etterspørselen
for trygghet. Men – er det et bevisst valg?
Selvrealisering
I en tid
med fullstendig individualisering er det selvrealiseringen som er målet. Også
på bekostning av andre. Men, vi har ikke lenger kontakt med grunnleggende behov
for mat, varme osv. Det tar vi som en komplett selvfølge. Så hopper vi over
dette med trygghet, og skal dermed bygge selvrealiseringen på kvikksand.
Selvrealisering krever bevissthet, ydmykhet og empati. Her har Arne Næss mye å
lære oss. Hans høyeste mål er selvrealisering, men han legger helt andre ting i
dette begrepet enn folk flest…
Frihet
Til slutt
må vi ta en runde på ordet frihet. Dette blir snart brukt om alt mulig, og har
en voldsom positiv klang. En prest i Kristiansand sa i en preken at fullstendig
frihet er det samme som ensomhet. Olav H. Hauge skriver i sine dagbøker at
frihet i et fellesskap er en illusjon. I USA føler de frihet når de kan ha
ladde revolvere rundt om i huset – selv om dette medvirker til at 10.000
amerikanere skytes hvert år. Frihet til å gjøre hva vi vil koster oss selv og
de rundt oss mye. Vi klager over vold, men vil samtidig ha alkohol servert
billig, overalt og når-som-helst. På individnivå kan
en si at frihet består i å velge, men disse valgene har konsekvenser på
samfunnsnivå. De nekter vi å se. Frihet har flere nivåer, og jeg tror en
kritisk gjennomgang av hva man bruker begrepet ”frihet” om er på sin plass.
Hvis du
fremdeles henger med må jeg si at du iallfall har et åpent sinn! Jeg tror av
hele mitt hjerte at vi ville fått et bedre samfunn hvis vi kunne ta fatt i noe
av dette – på hver vår kant. Vi har alle forskjellige forutsetninger, og er i
forskjellige faser av livet. Likevel er jeg fast i troen på at alle kan gjøre
litt! Kanskje har du andre forslag enn det jeg har satt opp – de vil jeg gjerne
få e-post om: h2o@drypp.no
Av Lars
Verket