Gud og natur

Jeg undrer på om det er mulig å finne Gud i naturen? Panteistene har lenge kunnet svar JA på dette, fordi panteistene mener at Gud ER naturen. I kristendommen er Gud noe mer enn natur, men selvsagt det også! Derfor skal vi ikke være redd for å søke Gud åpenbart gjennom naturen.

Naturen gir oss unike muligheter for å føle Gudsnærvær. Tenk bare på regnværet som kjennetegner høsten. Det kan ses på som et symbol for Guds livgivende vann og en renselse for hver og en av oss. Hvis vi blir våte og kalde, så kjenner vi så inderlig vel at vi er skapt med følelser og behov. Ofte tenker jeg på sammenhengene i naturen, og fylles da med undring over så mye: Hvordan oppstår regnet? Hvorfor regner det? Hvordan vet jeg at jeg fryser? Tanken på temperaturer, celler, dråper, trykk og alt det andre fyller iallfall meg med stor undring. Det er så mye jeg ikke vet, men som jeg likevel ser en enorm storhet i…

Hver enkelt del kan vi kanskje forklare naturvitenskaplig, men helheten tror jeg alltid vil være utenfor rekkevidde. Naturen gir opphav til LIVET, og livet vil bestandig være et mysterium.

Vi er også natur, og det står skrevet: ”Vet dere ikke at deres legemer er et tempel for den hellige ånd som er i dere, og som dere har fått av Gud?” (1. Kor 6.19). Både vi og naturen åpenbarer Guds skaperkraft. Vi er et tempel for den hellige ånd. For meg betyr det at det er viktig at vi tar vare på oss selv. Ikke vanærer legemet vårt med for eksempel et stillesittende liv. Det betyr også at vi skal ta vare på de rundt oss og selvsagt naturen. Den skal ikke forbrukes, men forvaltes.

Jeg oppfordrer hver og en til å ta en tur ned i Bertesbukta denne høsten. Sitt ytterst på svabergene. Hør bølgene som slår mot fjellet. Vinden som rusker i håret. Stjernene som blinker og månen som skinner i vannet. Lytt! Hva hører du? Hva fylles du av? Finner du ro? Uansett hva du hører og hva du fylles av – GUD er der! Åpenbart både gjennom naturen og i deg selv…

Ha en velsignet og fargerik høst!

Av Lars
lars@verket.no

Tilbake til drypp